For 7-8 år siden deltok jeg på et 3 måneders kurs i villmarksguiding, eller Wilderness Guiding Skills som det het, i Smithers i Canada. Under kurset ble jeg kjent med en av instruktørene, Bart Lancaster, og har siden den gang vært over og besøkt ham noen ganger.
Høsten 2002 bestemte vi oss imidlertid for å ta en skikkelig tur, som skulle vare et par måneder. Jeg skulle være med hovedsakelig som hjelpeguide/kameramann, men jakte litt når "klientene" var ferdige.

18 august 2002 setter jeg meg på flyet til Canada sammen med Harald Gregersen fra Holmestrand.
Turen går til British Columbia i Canada, nærmere bestemt i Cassiar fjellene helt nord mot Yukon. Harald har lisens på Stone sheep, Mountain goat og ulv hvis han skulle være heldig å se det. Jeg skal jakte Moose og Caribou, og har også lisens på ulv og jerv.

20 aug. blir vi møtt på flyplassen i Whitehorse av Stan Lancaster, flygeren Bill og 2 jegere ifra USA.
Stan har lisens til å guide jegere i området vi skal, han driver sammen med familien sin Lancaster Hunting Company og har områder flere steder i Canada. Vi blir sittende på flyplassen å vente på bagasjerapport da vi har mistet min koffert med klær, men dog verre Haralds rifle. Det viser seg at den er holdt igjen i London av sikkerhetshensyn, og vil bli ettersendt.

Vel 5 timer på hesteryggen senere når vi det som skal være "hjem" de neste 3-8 dagene. Det er litt avhengig av været og jakt suksessen.
Været har vært ustabilt en periode, og det vil vise seg at vi også får litt forskjellig vær.Ofte regner det om morgenen for å lette litt utover dagen, og vi har også problemer med tåke. Da er det nesten umulig å jakte her i fjellene siden man er avhengig av klarvær for å finne dyr i kikkerten.

Dagene går med til å lete etter stone sheep til Harald og Caribou til Don som også er med oss. Vi har ikke flaksen på vår side og mister i tillegg ca 3 dager pga dårlig vær, men det er også et par morninger vi våkner til en utrolig soloppgang og har flotte dager.

Vi har dessuten bra mat, og det er viktig etter en lang dag i salen og noen klatreturer som kunne tatt pusten fra noen og enhver. Det viser seg også at Bart er litt av en "chef" der han tryller frem de flotteste retter over bålet

Den 7. dagen ser uflaksen ut til å snu, vi oppdager 3 stone sheep rett bak campen! Er det ikke typisk, her har vi ridd, gått og klatret i dagevis og så dukker de plutselig opp rett bak der vi bor. Vi oppdager de litt for sent, og vil vente til neste dag før vi gjør et forsøk for å komme på skuddhold. Vi er nok en gang uheldig med været, men må jo ut nå!

Vi finner stone Sheepene på en fjellhylle som det er umulig å komme nærmere enn 600 meter. De ligger der med overblikk over hele dalen, og vi vil bruke minst 5 timer på å komme rundt og bak fjellet. Så det er ikke annet å gjøre enn å vente i skjul til de begynner å beite.

Vi begynner å bli kalde og våte her i regnet, men guiden Bart ligger hele tiden og følger med i spotting scopen for å se når de reiser seg så vi kan være klare med en gang. Det tar ca 3 timer før så skjer, og det ser ut som om de skal krysse dalen. Vi må skynde oss så de ikke får været av oss, eller for stort forsprang og slipper unna opp i den andre fjellsiden. De er raskere enn oss, vi får litt dårlig vind og blir oppdaget på ca 250meter. Det blir litt stress med dugg på kikkerten, langt hold, lånt rifle og alt som hører med, så vi får ingen stone sheep. Vi føler oss snytt og er litt deppa for her hadde vi fortjent uttelling etter flere dagers slit i dårlig vær. Vi har likevel et par dager til før flyet henter Harald og Don, så vi gir ikke opp helt enda.

De skal fly ut fra en annen camp som ligger lengre unna så vi må bryte opp og jakte oss den veien. Det blir ikke så veldig effektiv jakting da vi har 18 hester å holde orden på, men vi ser da flere elg og masser av rype.

Elgen er for liten så den lar vi bli til neste år. Vi rir langs en utrolig fjellkjede og følger en elv nede i dalen da vi oppdager en flokk med fjellgeiter. Ingen stor hann i flokken så vi speider litt rundt før vi oppdager en enslig bukk på andre siden av dalen. Harald har jo en lisens, så han, Bart og jeg blir igjen mens Neil og Don tar med seg de andre hestene og rir videre til camp nr 2.

Etter 3 timer og en utrolig klatretur får Harald sin Mountain goat, og vi er enige om at det virkelig var fortjent, et flott trofé å ta med seg hjem til Norge, og nå blir det biff til middag igjen! Men først noen timer å ri før vi er fremme.
Vi kommer frem til campen etter mørkets frembrudd, og like før vi er helt framme må vi krysse en flomstor elv. Bart har aldri sett denne elven så høy og stri, men vi må jo krysse. Hestene blir dratt nedover strømmen, og det er litt baksing, men alle kommer seg over uten å bli altfor våte.

Vi regner med ferdig middag og varm hytte, men rett før vi er fremme møter vi Neil og Don som har vært oppe på fjellet etter en caribou de så, men de kom for sent frem og den var borte.Sent i seng nok en gang, dog litt mer fornøyde enn dagene før, vi har jo fått en fin geit. Og i morgen er det tidlig opp for vi har ca 3 timer å ri til neste camp der flyet kommer.

Vi har et par dager før de neste 2 jegere kommer, og det er masse å gjøre så dagene går unna med å hugge ved, reparere utstyr o.l. Vi får så vidt testet sofaen også og det føles godt etter å ha sovet på bakken i noen dager.

Morgenstund - Det er en trolsk stemning når lomen skriker i andre enden av vannet...

Jeg skal være her en drøy måned til og har god tid til å finne en fin moose og en caribou, og avtalen er at jeg er med som hjelpegutt/guide og jakter når klientene er ferdige med sin jakt.

Den dagen Burt får elgen sin har vi sett flere okser, og det er tydelig mer aktivitet på dyrene. Brunsten nærmer seg og det blir liv i skogen! Vi har ridd ca 3 timer ut fra campen og speidet innover flere daler da Burt skyter sin moose, en utrolig spennende jaktsituasjon hvor vi sniker og lokker samtidig som jeg filmer det hele, en utrolig jaktopplevelse.

Men nå er det litt jobb som venter, det tar tid å flå en stor Moose som ligger litt vanskelig til. Vi er 3 om jobben og har gjort det før så det går bra, og mye er gjort på et par timer. Vi har ikke med pakkhester så vi må la alt ligge igjen til dagen etter. Det er langt på dag da vi vender nesen mot campen, men vi må innom "the moose patch" på tur hjem, vi så et par okser der omtrent samtidig som vi oppdaget den Burt felte, og er nysgjerrige på hvor store de er.

Den ene vet vi er liten, mens nr 2 er vi usikre på siden den var delvis gjemt bak noe krattskog da vi så den sist.
Den er ute av kratskogen når vi kommer tilbake, og på ca 3 km avstand er vi enige i at den ser fin ut, og vi bør sjekke den ut nærmere. Jeg har jo en lisens og det kribler litt ekstra, vi er på litt over en km unna nå og den blir bare større og større så vi må binde hestene og gå litt nærmere. Først når vi er på ca 500 meter ser vi at den er virkelig stor, siden deler av geviret er dekket av bast. Vi er enige i at denne bør jeg forsøke å felle.
Jeg får låne geværet til Burt, og Neil og jeg begynner å snike oss innpå. Vi kommer ned i en bekkedal og har bra dekning før vi titter over kanten og skal ha den på ca 50 meter, men den er ikke der lenger!

Litt stressa nå, men vi oppdager den snart på ca 80 m og det tar ikke lang tid å fyre av et par velrettede skudd og oksen går i bakken med et brak.

Det er en virkelig stor okse, med 27 tagger og 57" vidde, jeg har ikke sett så veldig mange moose før annet enn på bilder, men Neil er helt i fyr og flamme så jeg skjønner fort at denne er virkelig stor til å være en canadisk moose. Nå har vi felt to flotte moose på ca 5 timer! Helt utrolig, jeg kommer aldri til å glemme denne dagen.

Men nå har vi mer jobb foran oss så det blir flåing i full fart, vi er ferdige å flå kl 2100 og har minst 3 timer tilbake til campen. Vi kommer inn i campen lenge etter at det er blitt mørkt, og de som er der er jo litt nysgjerrige på hva vi har fått, vi viser video, og de blir grønne av misunnelse når de skjønner hva for en dag vi har hatt.

Burt og Sack har fått hver sin moose og caribou og jeg har fått en moose, så dette var en vellykket jakt på alle måter, det var også en opplevelse å pakke ut 2 moose på hest dagen etter at vi skjøt de. Vi har en dag før flyet kommer for å ta med seg jegerne og kommer inn med 2 nye jegere, så vi fisker litt og slapper av.

Her er et bilde av vannet ved campen, ganske fint sted å være!

De neste jegerne kommer fra New York, heter Bart og Gary og er også jaktkamerater. De skal også prøve seg på moose og caribou.
Været har helt forandret seg siden de første dagene, og vi har noen fantastisk fine dager i fjellet.

Fargene forandrer seg fra dag til dag og går fra grønt til gult, oransje til knall rødt.
Bart og Gary får en pang start på jakten, og feller hver sin caribou første jaktdagen, i samme flokken. Caribou double!

Brunsten er i full gang nå, og Neil og Bart lokker inn flere fine elgokser, men de er alle litt for små.
Bart skyter en moose, og et par dager senere får Gary en veldig fin en.
På vei hjem til campen den dagen kommer vi over ferske jervespor i nysnøen, jeg har en lisens på jerv, og er lynklar når Bart sier at vi kan gjøre et forsøk. Vi rir fra de andre og over fjellet mot plassen vi felte 2 caribou noen dager tidligere, vi er sikre på at jerven skal innom der for en matbit.
Vi sitter der i litt over en time i snøstormen uten at noe skjer, og da er vi ganske enige i at vi kan jo jakte jerv en annen dag også! Er ganske slitne når vi kommer tilbake til campen, og det er deilig med varm middag, som i kveld består av indrefilet av elg, helt greit!

Det nærmer seg slutten for nok en 10 dagers jakttur med 2 hyggelige kamerater, de er begge veldig fornøyde og mektig imponert over den flotte
naturen.

Utstyret slites, og rett som det er må det skoes en hest, her er Neil i full gang.

Vi må skynde oss så jeg kan få jakte caribou også, vi har et par dager før det kommer 2 nye jegere. Vi drar ut, Neil, Bart og jeg for å finne en caribou, og et par timers ridetur ut av campen kommer vi over en fin flokk på ca 30 dyr med 2 fine bukker.
Etter en spennende snikjakt langs med flokken står min caribou endelig fri fra de andre, og faller for et velrettet skudd.

Neste jeger som kommer er en kamerat fra Norge, Mr Ole Hesseberg, gleder meg til å se han igjen, fortelle alle historiene og snakke litt norsk.
For ikke å nevne det å ha en viking til i campen som kan stå imot disse canadiske cowboyene! Det blir jo noen practical jokes, og som "fersking" får man jo gjennomgå!

Ole hadde en kjempetur, vi hadde det veldig gøy sammen, og han fikk to flotte trofeer, spesielt caribouen som var den største som ble skutt hele sesongen. Men den måtte vi virkelig jobbe for også, dyrene var blitt observert dagen før, men hadde selvfølgelig gått over et par fjell innen vi var på sporet. Der de gikk var det også for bratt og ulendt for hestene så vi måtte gå/klatre hele veien.
Takk for at Ole er en god gammel topptrent kaptein fra militæret, og har vært på tur før, ellers så hadde vi ikke fått den store caribouen.

Ta gjerne kontakt med meg hvis du er interessert i en tur til Bart og hans familie, jeg er ingen bookingagent, men er gjerne behjelpelig med den informasjon du måtte ønske. God tur!