Drømmen om Kamchatka har vært der i mange år for min egen del, og endelig går turen hit til den enorme og nesten urørte villmarka – Det er noen spente karer som nok engang reiser på tur med Ansten Østbye og Østbye’s jaktreiser.

Halvøya har ett areal på ca 360.000 kvadratkilometer og med kun litt i overkant av 300.000 innbyggere (der de fleste så klart bor i de store byene) sier det seg selv at det er enorme områder med ødemark. Det er 120 vulkaner på Kamchatka hvorav nesten 30 er aktive den dag i dag, det i seg selv er jo ganske spennende.

Det er en rå fjellkjede vi skal jakte i, og det å drømme seg litt bort i kartet på forhånd gjør at det kribler litt ekstra i magen.

Vi bunkrer opp med mat på markedet når vi ankommer, Ansten er lommekjent her og det som ikke allerede er ordnet av de lokale guidene våre blir raskt tatt hånd om av sjefen sjøl.

Vi reiser på første klasse i en diger buss og tenker det er litt i meste laget kun for oss, men innen alt utstyret vi skal ha med oss er på plass så skjønner vi at det må til.

Det bærer rett ut til helikopter plassen etter noen timer i buss, og stemningen er på topp. Men da vi tror vi skal gjøre oss klare til å fly ut i fjellene, kommer kontrabeskjeden om at været er for dårlig der vi skal og vi må ta med oss all bagasje ut for å vente på bedre værmelding.

Helikoptrene er fantastisk flott dekorert.

Vi er ikke akkurat i noen storby, men får plass på en lokal camping som har noen hytter ledige. Her vil vi være i tilfelle vi får beskjed om bedre flyvær på kort varsel så vi kan være raskt på plass. Nå skjer ikke det med en gang at været letter og dagene går med til å tusle litt rundt i byen og vente på været …. Det er egentlig ganske typisk på turer som dette langt nord, enten man er i Alaska eller Russland så er man prisgitt været. Det er en superhyggelig gjeng, så praten går lett, historiene er gode og humøret holdes oppe dag etter dag.

Vi får bli med på en fisketur en dag på Kamchata elven, der er det i hvert fall bjørnespor i massevis! Fisk får vi også, men jeg kan ikke huske at kjentmann Ansten engang får ett napp!!

Været letter og vi somler ikke med å pakke helikopteret igjen og endelig kan turen starte skikkelig …. Humøret stiger mange hakk, det er en skikkelig jaktsugen gjeng som reiser ut i villmarka.

Det er enorme områder, vulkaner, tundra og så kommer fjellene..

Jeg har vært i mang en villmarkscamp de siste årene, men ingen som har vært i nærheten av dette, her skal Ansten og co ha ros for super profft opplegg når det kommer til camp oppsett og beliggenhet.

Utsikten ifra teltet er heller ikke noe å klage på, jeg så faktisk en brunbjørn i fjellet rett ut her!

Espen Lynne

Første ettermiddagen blir brukt på å speide etter dyr i de nærmeste fjellene, camp ligger så fint til at man nesten kunne blitt her en hel uke og bare jaktet rundt camp. Men siden vi allerede har mistet mange dager, og vi ikke ser dyr første kvelden bestemmer Ansten at vi neste morgen skal starte tidlig. Ta med oss hvert vårt lille telt og mat for 2 dager så vi kan jakte i hver vår retning og dekke ett større område. Det er ett nytt område vi er i, og det ble kun jaktet her i 2 dager sist år med stort hell så vi forventer å se dyr rundt neste sving.

Spike camp, nok en fantastisk fin plass..

Allerede neste morgen finner vi en liten flokk med hunndyr bare en km ifra teltet, og det er med spenning vi jakter oss utover dette fjellet.

Jeg finner 2 bukker på den andre siden, langt under oss – det er rått å se disse flotte bukkene i kikkerten. De ligger så klart vanskelig og åpent til, så vi må prøve oss litt frem nedover fjellet, men kommer til slutt på skuddhold.

Bukken ruller helt ned i dalen, som ikke er så flat det kan se ut som. Vi får ett par hundre høydemeter ekstra på vei hjem! Det er en skikkelig gammel og fin bukk og en fantastisk opplevelse.

Så er det den lange veien hjem, men den tunge sekken føles ekstra god på ryggen.

Her ser man hvor vi felte sauen og på det neste bildet hvor spike campen ligger, i tillegg blir det like langt hjem til basecamp – så dette ble en knalltøff dag. Vi har meldinger om dårlig vær igjen, og vil ikke risikere å bli her uten å kunne fly ut. Det gjør at de andre jegerne dessverre ikke finner skytbare dyr og må returnere tomhendte hjem. Det er en risiko man tar på jakt og især jakter som dette, været får man ikke gjort noe med og her var vi veldig uheldige i starten av turen. Da er det bare å pakke sekken på nytt og prøve igjen til neste år.

Trofeet blir tatt godt imot i basecamp, det gjør utvilsomt godt at vi ikke reiser hjem helt tomhendte selv om vi gjerne skulle hatt ett par dyr til.

Camp blir pakket og helikopteret bringer oss trygt tilbake til sivilisasjonen. På flyturen ser vi noen bjørner og fantastisk mye fint landskap – så jeg håper det blir en retur til Kamchatka om ikke så altfor lenge.

Turen kan anbefales på det sterkeste, og noen tips til turen er å være litt godt forberedt både fysisk og med skytetreningen, det kan fort bli lange skuddhold i fjellene. Ha med en god sovepose, gode fjellsko, sekk og ellers det du bruker av klær på reinsjakta her hjemme. Det er gjerne minusgrader på nettene, men godt og varmt på dagtid.

For flere tips og råd er det bare å ta kontakt med enten meg eller Ansten Østbye på ostbyeshunt.com