Turen går denne gang til New-Zealand, det herlige jaktlandet ‘’down under’’. Turen arrangeres i samarbeid med Lars Christian Branstad som har vært her nede flere ganger og kjenner landet godt. Det er starten av juni 2019 og vi håper å treffe på brunsten til Himalaya Tah.

Landskapet er fantastisk fint, og selv om vi er helt på andre siden av kloden minner dette landet mye om Norge.

Vi bor fasjonabelt, ett gammelt nedlagt småbruk fungerer helt topp for ett par dager. Her skal vi på såkalt ‘’nightshoot’’ der man kjører rundt om natta og skyter alt som er av skadedyr. Det er stort sett wallaby’s og kaniner, dette er dyr som ikke har noen predatorer og det blir store beiteskader av overpopulasjon samt sykdommer. Myndighetene ønsker å holde stammen nede, og uten jakt blir det lagt ut gift for å regulere bestandene.

Det er så langt ifra alt man har lært om jaktetikk ifra Norge, men her i NZ er regelverket og faunaen helt annerledes. Spennende er det med alt som er nytt.

Så bærer det endelig til fjells. Vi har en drøy reise inn en lang elvedal, og kun de heldige får sitte under tak – været forandrer seg like raskt som på Vestlandet hjemme i Norge.

For de som kjenner seg igjen er dette ett av stedene de filmet til Ringenes Herre, litt kult å se ‘’live’’.

Espen Lynne

Vi er heldige og finner en ledig hytte, så da slipper vi teltlivet i regnværet. Vi er midt i terrenget, men vil raskt finne ut at vi må opp noen bratte høydemeter for å finne Himalaya Tahr som vi er på jakt etter.

Tahren finnes i hopetall her på NZ, og ble satt ut i 1904 etter å ha blitt gitt i gave til New Zealandske myndigheter ifra Duken av Bedford. De har ingen predatorer og de har fått utvikle seg til å bli ett problem da stammen stedvis er altfor høy og beiter ned alt. Originalt finner man Tahren i Nepal og derav navnet Himalaya Tahr. Chamois finner man også i stort antall, de ble utsatt i 1907 som en gave ifra Østerrike.

Skogen er ett villniss så tett at men prøver å unngå den, det finnes noen stier, men sikten er stort sett bare noen meter.

Når været tillater det og man kommer opp i høyden, får man en utrolig fin utsikt – det er herlig å være til fjells igjen.

Ståle får skutt en fin bukk den første dagen, og Kea papegøyen kommer raskt på skuddplassen. Disse fuglene er utrolig tillitsfulle, og en lur ‘’camp robber’’.

Høydemetrene går unna ned igjen når man finner en ‘’schaleslide’’, her er det en drøy time opp og kanskje bare 5min ned igjen!!

Jeg pakker sekken, krysser en litt for dyp elv bare sånn for å bli skikkelig våt, og går noen km innover dalen til en liten hytte jeg håper står ledig. Det gjør den, og selv uten noe fyring er det godt å komme litt inn og i le for regn og vind.

Det er stedvis skikkelig bratt, og isøksa er god å ha som sikring, det kan også anbefales stegjern for de som vil prøve seg i fjellene her… Det er ett par steder jeg ikke tør gå videre, snøskredfaren her oppe i bratta gjør at noen av dyrene freder seg selv, det er rett og slett for farlig å gå videre.

Været letter litt og jeg drar rett til fjells etter noen dyr jeg har sett på lang avstand. Sekken er pakket klar og etter en times tid er jeg i ‘’Tahr country’’. På avstand ser de store Tahr bukkene nesten ut som en liten bjørn, de har en utrolig pels som strutter ut i alle retninger og ser skikkelig tøffe ut.

Etter en spennende snikjakt der tåka faktisk lar meg krysse en åpen dal uten at dyrene kan se meg og litt flaks som gjør at tåka letter gir meg en skuddsjans på en fin bukk som har med seg 12-15 dyr i flokken sin. Det er høybrunst nå i starten av juni og finner man en flokk med hunndyr er sjansen stor for at bukken er i nærheten.

En god sekk, kikkert og rifle du kjenner er en forutsetning for å lykkes på jakter som dette. Du må ha med litt utstyr til fjells, været skifter 10 ganger om dagen så utstyret bør tåle en trøkk. En håndkikkert med avstandsmåler er litt luksus, men ett uvurderlig hjelpemiddel her i fjellene hvor det kan bli lange skuddhold. Swarovski kikkerten er jeg utrolig godt fornøyd med, jeg har testet litt forskjellig, men denne passer mine øyne best. Jeg blir ikke så ‘’sliten’’ i øynene selv etter mange dager med utallige timer i kikkerten, så glasset i denne tror jeg passer meg bedre enn de andre kikkertene jeg har testet.

Ståle har hellet med seg og får skutt enda en fin tahr i tillegg til en Chamois, det er den eneste Chamoisen vi ser på turen.

Det er kaldt om nettene når det er klarvær, og en fantastisk stjernehimmel.

Livet i hytta og praten med gutta etter lange dager i fjellet er fint å komme tilbake til, alle har hatt uttelling på jakta og vi er en fornøyd gjeng som snart skal hjemover igjen.

New Zealand er også kjent for sine store hjortegevir, de er ifra oppdrett og lever på en farm som avlsdyr i kjøttproduksjon. Når disse dyrene er ferdige i avlen selges de til jaktfarmer som da selger disse trofeene til jegere. Dette er ikke av interesse for oss, men uansett litt gøy å holde ett par slike monster hjorter.

Tips til turen – New Zealand er ganske så åpent for tilreisende jegere, og det er fullt mulig å arrangere turen hit selv. Jakt er i utgangspunktet gratis på NZ, men da bør man ha litt ekstra tid for å bli kjent samt være sikker på at man jakter på lovlig terreng. Det er noe privat land man ikke kan jakte på uten grunneiers tillatelse, men fritt frem på statens grunn nesten overalt. En guide/kjentmann kan sørge for at alt blir gjort riktig, man kommer seg raskere inn til gode områder osv. Ta gjerne kontakt med Lars Christian på bransern@hotmail.com hvis du vil være med på tur.

Det er til tider mye regn, så gode klær og sko er en fordel. Isøks og stegjern er nevnt, gamasjer og ellers det utstyret du ville valgt til en våt hjortejakt i bratte vestlandslier her hjemme i Norge. PS: husk vanntette sko, jeg gikk søkkvåt i en uke – skikkelig amatørmessig