Det som var utgangspunktet for denne turen var at min far Per Lynne fylte 60 år i år, og da syntes jeg han fortjente en skikkelig gave. Jeg snakket med Arve Olaussen i forbindelse med dette og han satte meg i kontakt med Rune Balstad i Trondheim som viste seg å ha supre kontakter i Mongolia. Da var det jo bare å sette seg ned å planlegge tid og sted, og den 11. juli reiste vi av gårde. Med på turen var Rune Balstad, Harald Gregersen, pappa og meg selv (Espen Lynne).
Reisen gikk via Moskva til Ulan Bator som er hovedstaden i Mongolia. Der ble vi møtt av Runes venn som tok seg av visum, våpenlisens og all bagasje vi hadde med oss mens vi ble oppvartet på VIP loungen – det var herlig å sette seg ned i en dyp sofa med litt kald drikke etter den lange flyturen.
Vi overnattet en dag i UB, hvor vi fikk en omvisning av tolken jojo, han tok oss med bl.a. på et brytestevne (bryting er nasjonalidretten i Mongolia) og pil og bue konkurranse.
Neste morgen flyr vi sydover en drøy time til Gobiørkenen, vi skulle jakte Gobi ibex og muligens White tailed gaselle hvis tiden strakk til. Flyplassen i Gobi var bare et lite bygg ved en grusbane/jorde å lande på, men det gikk helt smertefritt.
Her ble vi møtt av de lokale guidene og 2stk jeeper som vi skulle benytte oss av resten av turen. På vei til campen er vi innom en liten landsby hvor vi henter borgermesteren som skal være sjåfør og kjentmann, her er også siste mulighet for bensin som fylles med håndkraft! Det er en sveiv på siden av bensinpumpen.
Det var et godt stykke å kjøre på humpete vei, men en opplevelse å se på livet i de små landsbyene langs veien. Base campen vår lå i en dal midt i terrenget og vi så ibex der første kvelden. Det var selvfølgelig med på å sette stemningen og det var vanskelig å få sove den natten. Det kriblet i hele kroppen av spenning på hva de neste dagene ville bringe.
Første morgen reiser pappa og jeg ut sammen, og Harald og Rune sammen i motsatt retning. Vi ser flere ibex i løpet av den første halvtimen det er blitt lyst, deriblant to bukker som småsloss i silhuett, ganske rått å se de står på bakbeina og hornene smeller sammen mot himmelen.
De første 10-15 dyrene vi ser er litt langt unna, og vi har dessuten feil vind så vi lar de være i fred og går videre inn en dal og opp på en fjelltopp. Der får jeg øye på et par ungdyr på motsatt side av dalen, og vi følger med dem en liten stund i kikkerten da en voksen bukk kommer frem bak noen klipper sammen med de andre. Guiden vår Magga bedømmer den til å være 38 tommer og det er veldig bra, så vi bestemmer oss for å gjøre et forsøk på å komme nærmere.
Pappa blir igjen der vi satt, for det er både langt og bratt og i tillegg må vi samme vei tilbake etterpå, så han blir sittende og følger oss i kikkerten. Det er ca 1.5 timers klatretur før vi er på skuddhold, og når vi er der har de nok oppdaget oss for det eneste vi ser er et hunndyr og et lam som går over toppen, de kan kanskje ha fått et lite vinddrag av oss, men vi fortsetter opp på toppen for å se om vi kan finne de igjen, men de er borte.
Vi ser 8 andre bukker i neste dal, men det blir for langt unna, så vi tar turen tilbake mot bilen. Det ble langt å gå første dagen, og det er godt å komme tilbake til campen og en god middag. I løpet av den første dagen har hver gruppe sett ca 25 ibex hver deriblant flere store bukker så vi gleder oss til neste dag og nye klatreturer!
Neste dag deles vi i 4 grupper, jeg reiser av gårde med Magga og får beskjed om at det blir langt å gå. Vi har med 1,5 liter vann hver og litt lunsj, der vi setter i vei inn en dal. Magga er 65 år og en fantastisk jeger, men kikkerten hans er vel ikke akkurat på høyde med de vi har, og det fører til at jeg finner de fleste dyrene, og for meg er jo det litt gøy, men det er absolutt han som er jegeren og kjentmannen og det er imponerende hva han vet om disse dyrene og hvor kjent han er i fjellene.
Vi ser flere ibex, og går innom noen huler hvor dyrene har skydd mot sol og rein, og her er det fullt av spor og geitelort som bevis på at det er hyppig besøkt. Her finner vi også tydelig tegn på at snøleoparden har vært innom, og jeg må innrømme at det gjør det ekstra spennende.
Vi finner også runer i fjellene, men er usikre på hvor gamle de er, artig er det allikevel.
Nok en fantastisk dag, og i dag har Magga og jeg sett over 70 ibex, men ingen virkelig store. Begynner å kjenne at jeg ikke er i toppform, men nekter å bli forbigått av en 65-åring, så det er bare å stå på!
I dag har Rune hatt hellet med seg og skutt en fantastisk ibex på hele 43″. Den gikk i lag med 4 andre bukker hvorav en til som var over 40″, så det er ikke noen tvil om at det er stor ibex i området.
3de dagen starter veldig bra for min del, vi ser 25 ibex spredt oppe i en fjellside, og den ene er virkelig stor, man kan tydelig se den er større i kroppen og horn, i tillegg så er den mørkere i pelsen. Magga og jeg må gå en lang omvei for å komme i skjul nede i dalen, og når vi har ca 100 meter igjen før vi skal titte over kanten og forhåpentligvis få skutt, smeller det på andre siden av dalen fra en av de andre og dyrene forsvinner over neste topp. Vi må bare innse at denne storbukken kom seg unna i siste liten. Ibexen er utrolig sky, og forsvinner ofte på 6-700 meters avstand hvis den ser, lukter eller hører noe mistenkelig, noe som gjør den vanskelig og utrolig spennende å jakte på.
Vi fortsetter rundt fjellet, og oppdager flere dyr, noen ligger så vanskelig til at det er umulig å komme på skuddhold, men etter et par timer er vi på ca 350 meter av en flokk på 5 bukker. Jeg mener de er for små, men etter en stund sier guiden at den ene er skikkelig voksen, og vi skyter den. Skuddholdet blir målt til over 300 meter, men med avstandsmåler og 300win mag går det helt greit. vi kommer opp til bukken, og konstaterer at den ikke var så veldig stor. Guiden tok feil, og jeg skal få lov til å prøve igjen neste dag for å finne en større bukk.
I dag var det Harald sin tur, og han jaktet nesten til det ble mørkt, her er det fordel med gode kikkerter! Kameler så vi jevnlig, og flotte solnedganger nesten hver dag. Den tradisjonelle drikken er gjerne av gjæret hest eller geitemelk, og det både lukter og smaker meget spesielt.
4. dagen sover vi ute for å være tidlig på plass i fjellet. Vi forsover oss litt, og rekker ikke frokost, men tar med oss vann og litt kjeks før klatringen begynner. Vi ser 10-15 ibex i løpet av 1. halvtimen, og det tegner til å bli en bra dag.
Vi skal inn i et av guidens gromområder, men det er tydeligvis ikke dagen der i dag, så vi må fortsette videre inn i fjellene. Vi var 4 stk, men deler oss så de andre kan ta bilen rundt og møtes på andre siden. Vi går i et superflott område, og ser flere ibex, etter ca 5 timer finner vi en flott bukk, men den ligger nesten umulig til, med sikkert 20 forskjellige fluktruter. Vi gjør et forsøk, men den lurer seg unna. Det har blitt en lang dag uten mat, og det smaker utrolig bra med en frokost-lunsj-middag klokken 1700!
Etter en times hvil er det guide-bytte og et nytt forsøk, vi går innover i dalen, og etter en drøy time ser vi en stor bukk, den er vanskelig plassert, men forsvinner bak et lite fjell en stund så vi kan snike oss over det åpne dalføret og kommet oss i skjul bak noen store steiner. Vi håper at bukken skal beite seg rundt hjørnet igjen, og etter et kvarter eller noe kommer han frem, det er igjen litt lengre hold enn ønsket, men med avstandsmåleren som hjelp, regner jeg ut hvor høyt jeg må sikte, og skuddet blir bra plassert. Dette var en større bukk på 38,5 tommer og vi er begge veldig fornøyd nå.
Det er en stor stamme med ibex, jeg alene har sett over 150 dyr på 4 dager, i tillegg vitner det om en utrolig hard fjorårsvinter siden vi finner massevis av skjeletter i løpet av turen, både av ibex og argali.
Selv om det er kummerlige forhold, uten kjølemuligheter er maten og serveringen vi får veldig bra, og det er alltid nok mat.
Borgermesteren og pappa leser i Villmarksliv, språket er ikke så lett å forstå, men bildene forteller sitt.
Magga sitter i skyggen og flår, alle guidene var veldig flinke til å flå, og trofeene ble tatt veldig godt vare på. Dette er trofeene våre, alle fikk ibex og er storfornøyde med turen så langt.
Da var det tid for å flytte på seg igjen, og gjøre et forsøk på gasellejakt. Vi bytter camp, nå blir det å bo i telt i nærheten av der gasellene er. Første kvelden er pappa heldig og rekker å skyte før det blir mørkt. Måten å jakte på gaselle er å gå bak en kamelflokk uten at gasellene ser deg, de er utrolig sky og forsvinner på 6-800 meter hvis man går innpå.
Runes drømmetur: Ibex og argali.
Vi bodde i typiske mongolske telt kalt “hjort”, og vi fikk prøve en tradisjonell mongolsk drakt.
På tur hjem var vi innom noen museer og templer, måtte jo få med oss litt kultur også, det er i Gobi funnet masser av skjeletter og spor fra dinosauruser.
En av montasjene fra turen
Det er ingen tvil om at dette var en fantastisk opplevelse, veldig hyggelig folkeslag, god mat og fine jakttrofeer. En tur som på det sterkeste kan anbefales.
For informasjon om jaktreise, ta kontakt med Rune Balstad:
E-post: rune@trophyhunting.net
Mobil: 95091000
