Fjorårets tur til Mongolia ga virkelig mersmak, så Rune og jeg reiser tilbake i sammen med 4 venner. Denne gangen er det Vidar Holte, Per A.G.Andersson,Tom Ketil Hopen og Knut Petter Øvereng – de To sistnevnte er venner av Rune fra Namsostraktene.
Turen går fra Oslo via Stockholm og Moskva før vi lander i Ulan Bator som er hovedstaden i Mongolia. Der blir vi møtt av arrangøren og en tolk, de tar seg av alt vi har av bagasje, ordner våpen lisens og visum mens vi får oss en matbit og slapper av så lenge i v.i.p. loungen. Bra start dette, og så er det å splitte i to grupper og ta fly et par timer videre. Det er en liten lokal flyplass vi lander på, og her er det ukas høydepunkt når flyet kommer med forsyninger. Folk står i kø for å få post og pakker som er sendt ut.
Vidar, Per og jeg skal dele camp, og har det hyggelig fra første stund. Etter den siste flyturen er det ca 5 timer med bil innover i fjellene, en nokså slitsom tur etter all reisingen, men vi gleder oss til å komme frem og starte jakten på altai ibex så det går greit.
Sjåføren er en dyktig kar, kanskje litt for dyktig kan man si, for her går det litt vel fort i svingene – vi får bare håpe han kjenner veien…det blir tid for en liten rast også og litt mat igjen, og det er noe som går igjen gjennom hele turen – bra mat, og nok av det.
Dag 1 reiser Per og Vidar ut sammen med hver sin guide + tolken, mens jeg drar en annen vei med den siste guiden – og siden det bare er en tolk i campen blir det mye fingerspråk og tysk/engelsk, men vi klarer oss fint og har et par fine dager sammen.
Første dagen går uten at noen feller ibex, men vi har alle sett flere dyr og fått se utrolige fjellområder. Masser av forskjellige fjellformasjoner og farger som er nytt for oss.
Den andre dagen drar vi igjen i hver vår retning, jeg skal i dalføret bortenfor der jeg var i går, og her ser vi flere ibex rett etter at vi har gått fra bilen. Vi går ikke lenger enn en halvtimes tid før en fin bukk plutselig er på skuddhold, den er i lag med en mindre bukk og vet ikke hva som skjer før skuddet smeller – den tar et par ustøe skritt før den legger seg ned på en fjellhylle.
En flott bukk med horn på over en meter, et imponerende trofe som jeg er fornøyd med. Når vi har tattt bildene vi vil ha, flår vi dyret og tar med det som er av bra kjøtt. Da er det å ta veien tilbake til campen, flå ut hodet og få salt på skinnet. De bruker grovt steinsalt som de knuser ved hjelp av to steiner som gnis mot hverandre.
Etter en stund kommer Vidar tilbake, de har sett en kjempeflokk på 67 bukker, et par av de var virkelig store så Per skulle følge etter og se om de kom på skuddhold. Per kommer tilbake senere, bukkene var forsvunnet i fjellene og de fant ikke igjen den store flokken. Men de fant andre dyr og Per har felt en kjempefin Altai Ibex. Det blir flåing, skåling og jakthistorier utover kvelden…
Tredje dagen blir jeg med Vidar ut, orker ikke tanken på å sitte i campen når jeg kan være med på hans jakt, og kanskje hjelpe til å finne en fin ibex. Vi er i området hvor den store flokken ble sett, men finner den ikke igjen. Vi ser flere ibex, men ingen som er store nok til å gå etter. Vi ser en flokk bukker som er 4-5km unna og ser i solskinnet at det kan være noen store bukker i flokken, men det er umulig å gå fra der vi er så vi må kjøre rundt. Da vi kommer frem er flokken borte, og vi finner den ikke igjen.
Vi har uansett hatt en kjempefin dag i de mektige Altaifjellene, sett masser av ibex og flott natur- Vidar er utdannet biolog, og lærer meg en masse om blomster og alt som gror her i fjellet. Det er noen flotte blomsterenger vi går forbi og er storfornøyde med at vi er akkurat her.
Fjerde dagen er jeg med Vidar igjen, og vi er igjen tidlig ute – når fjelltoppen før det blir lyst og sitter på toppen og speider i kikkerten mens det lysner. Det er kaldt om natten, så vi småfryser frem til solen står opp og det blir godt og varmt her på fjelltoppen vår. Det blir endel gåing og klatring, men heldigvis viser også guidene at det tar på å jakte i høyden – så det blir da en pust i bakken på alle mann i ny og ne. Vi må jo ha tid til å nyte den flotte utsikten her også, innimellom kikkertbruk og klatring.
Vi ser 6 bukker på et par kilometers avstand, de er innen rekkevidde så vi legger en plan og har en skikkelig spennende snikjakt mens de beiter seg rundt et fjell. De siste 400 metrene vil guiden kun ha med seg Vidar så vi andre blir sittende igjen et stykke bak.
Vi venter spent på å høre skudd, men plutselig kommer ibexene løpende forbi oss på 50 meter tydelig støkket. De hadde fått været av jegerne og forsvant i full fart over et par dalfører, utrolig vanskelig å komme innpå disse dyrene så det kreves tålmodighet og gjerne litt flaks.
Da er det bare å lete etter noen andre dyr. Vi har sett en flokk til tidligere på dagen som guiden mener hadde et par store bukker blandt seg. Det er langt å gå, men det er jo derfor vi er her så det er bare å sette i marsj… Etter langt og lengre enn langt er vi på toppen der vi sist så dyrene, og etter en liten stund finner vi dem liggende i neste fjellside i skyggen ca 800 meter under oss.
De ligger veldig vanskelig til, og vi forsøker flere ruter, men ingen fører riktig frem. Til slutt bestemmer vi oss for at Vidar og guiden skal forsøke å ake seg ned i et bekkedrag og komme seg i skjul bak en liten kolle. Dette tar litt tid, og imens har solen begynt å komme rundt fjellet så dyrene flytter seg ut av vårt synsfelt. Jeg ligger på toppen og følger den største bukken i spottingscope, og til alt hell er det et av de siste dyrene som reiser seg og skal til å finne seg et nytt skyggefullt sted.
Et par dyr blir var jegerne, og begynner å løpe mot bukken som tydelig blir stresset opp, men før den drar av gårde feller Vidar den med et perfekt skudd på godt over 200 meter. Jeg ser dyret falle før jeg hører skuddet, det var utrolig spennende å følge det hele i kikkert. Jeg bruker ikke mer enn 10 minutter ned fjellsiden og omfavner Vidar i bunnen av dalen, han er superfornøyd og også sliten etter en hard dag i fjellet, jeg takker han for at jeg fikk være med på dette og vi er begge storfornøyd med dagens opplevelser.dette var den største bukken jeg har sett på hele turen, hele 42,5 tommer lange horn og i tillegg er de skikkelig kraftige – da er det tid for bilder…
Siste dagen blir jeg med Per ut for å se om han kan finne en bukk til, vi jakter hardt hele dagen etter 12-15 bukker vi så tidlig på dagen, men klarer aldri å ta de igjen – Per og jeg har en flott dag i fjellet, og begge er fornøyde etter nok en lang dag.
Fornøyde jegere i Altai Fjellene med hver sin flotte altai ibex, da er det den lange veien hjem…
I Ulan Bator møter vi de andre jegerne neste dag, de har også skutt hver sin flotte ibex. I tillegg har de hatt en spennende jakt på ulv – men her tok nervene overhånd så på ulven ble det booom. De har hatt en like fin tur som oss, og alle er enige om at dette så absolutt er verdt den lange reiseveien – en tur som trygt kan anbefales, og vil man være lengre kan man kombinere med jakt på Argali, Maralhjort, Sibirsk rådyr eller gaselle.
Montasje fra turen:
For informasjon om jaktreise, ta kontakt med Rune Balstad:
E-post: rune@trophyhunting.net
Mobil: 95091000
