Nepal 2019

Siden jeg var i Nepal i 2014 har drømmen vært å komme tilbake. Det må være verdens fineste jakttur, og i tillegg er alt det andre man opplever en like stor grunn til at jeg liker dette landet og folkene der så godt. Sist så var vi her om våren og fikk den fine tiden med blomstring av bl.a. rododendron oppe i fjellene, mens nå reiser vi på høsten og skal jakte i oktober/november.

Turen blir nesten avlyst da jeg får påvist borreliose 5 dager før avreise. Heldigvis virker antibiotika hestekuren raskt så jeg får lov til å reise, men med streng beskjed om å ikke dra opp i høyden med mindre hodepinen har gitt seg helt – det gjorde den, selv om kroppen var litt slapp de første 5-6 dagene.

Etter en lang reise er det godt å komme frem – til kaoset i Kathmandu! På denne turen er jeg så heldig å ha selskap av min samboer Elin, hun er en fjellgeit av de sjeldne og har kommet igjennom det trange nåløyet det er å få være med på denne turen! Med oss på tur er vår venn ifra Tyskland som heter Marc, det er en jeger jeg ble kjent med sist tur i Tadjikistan.

Etter en god natts søvn på det historiske hotellet Yak & Yeti er vi klare for en dag rundt om i byen. Det er Himalaya og Mount Everest som er det store og byen flommer over av diverse info om dette, det er kult å oppleve.

Pengene her bærer preg av dyr, og det varmer ett jegerhjerte.

Det er obligatorisk å besøke noen templer og turistattraksjoner når man er her, bl.a ‘’the monkey temple’’ litt turistfeller blir det jo, men det hører med.

Markedene og handlegatene er en opplevelse, men man blir raskt lei etter en dag eller to i dette kaoset.

Etter det forferdelige jordskjelvet som rammet landet i 2015 har det blitt brukt enormt med tid og penger på å restaurere templer i hopetall. Man kan undres hvordan ett så fattig land bruker ressursene sine så til de grader på de utallige templene, men religionen står sterkt her som så mange andre plasser.

Ett måltid Dal Bhat er kanskje ikke det som står øverst på ønskelista, men lokale tradisjoner må man få med seg.

Kult boardingpass!

Så er det endelig tid for avreise. Helikopteret sparer oss noen dager i bil på humpete veier, og flyturen er ganske så fin i seg selv.

Guidene og en hel landsby møter oss. Det er en gammel dame som er syk og hun får plass i helikopteret tilbake til Kathmandu. Hun får forhåpentligvis hjelp på ett sykehus der, familien er veldig takknemlige for flyturen og det føles godt å hjelpe de.

Underveis får vi servert en god lunsj før turen fortsetter mot basecamp, utsikten kan man heller ikke klage på.

Turen til Basecamp går igjennom skogen og er en herlig tur, man kjenner pusten er tung og det er fint med en litt lett start. Vi skal ha 2 netter her til akklimatisering på ca 3000moh.

Neste dag blir kun en rolig tur opp i høyden for å tilvenne kroppen den tynne lufta, vi spiser lunsj på ca 3800moh ved porten til Himalaya … før vi returnerer ned til basecamp for natten.

Hodelykt er en fin greie.

Sherpaene er noen råtasser, de er til uvurderlig hjelp på denne turen og det ville vært helt umulig å arrangere turen uten deres hjelp. De har dobbelt lønn i forhold til tilsvarende jobber og er veldig takknemlige for å ha denne jobben.

Turen innover i fjellene er både lang og fin, det er en god sti vi følger som gjeterne bruker når de flytter dyrene sine til og fra sommerbeite.

Camp 2 ligger fint til på ca 3500moh og turen inn hit har tatt nesten 8 timer. Den tynne lufta kjennes, og jeg er ikke helt i toppform selv om antibiotika kuren går mot slutten!

Trykkokeren er kokkens beste venn her i høyden, det er som kjent vanskeligere å koke oppe i tynn luft og dette er en god energisparer.

Ett par dager og nok en camp senere starter jeg jakten 0400 om morgningen. Vi skal opp over ett pass og videre innover i fjellene for å jakte oss til camp 4. Det er ganske kaldt før sola står opp, og det har vært flere kuldegrader på natta, alt av vann er frosset. De lokale gutta har ett utrolig syn og finner dyr jeg nesten ikke kan se i kikkerten.

Vi finner 2 bukker, men guidene mener vi må lengre inn i terrenget for å sjekke om vi kan finne noen som er større. Selv synes jeg de ser fine ut, men vil gjerne at jakten skal vare noen dager til og er helt enig i at vi skal fortsette.

Vi har en lang dag foran oss og flere pass vi må over, fjellene her er helt utrolige, men det blir en ganske så hard dag etter hvert som timene går.

Vi finner flere sau like før vi kommer frem til camp 4, men dyrene merker oss og drar til fjells.

Neste dag starter tidlig, og vil vise seg å bli en skikkelig langdag det og!

Vi finner flere flokker med sau bak en fjellkjede, og ser på lang avstand at det er ett par fine bukker. Men så åpent det er her må vi finne en måte å komme rundt de på uten at de ser oss, og da blir det klatring!

Det vanskelige i høyden er at man får så innmari skallebank hvis man presser seg for hardt, det som er en enkel klatring i lavlandet blir raskt mye mer utfordrende her oppe

Resultatet blir en lang snikjakt og ett fantastisk flott trofe, bukken er minst 12 år og har i årevis ført genene sine videre.

Turen hjem til camp blir om mulig enda lengre, og brattere. Det er noen slitne kropper som rekker tilbake like før det blir mørkt, her kommer mørket utrolig raskt og det er godt å slippe de bratte partiene da. Etter en så lang og strabasiøs dag er det godt camp ligger nede på 3400moh, man sover bedre og restituerer raskere. Natten før var på 3800moh og det kjennes på kroppen.

Jeg er ferdig med min jakt, så nå skal vi gå til området hvor Marc skal jakte – her er første motbakke!!

Hestene er vi glade i, og sherpaene takknemlige for at hestene tar den tyngste børen.

Camp with a view.

Mark speider oppover fjellene han skal klatre i morgen tidlig, og det er en skikkelig spent jeger som legger seg i soveposen her oppe på 4200moh i kveld – dette er vår høyeste camp på turen, camp 5.

Sjefsguiden Galjin er fortsatt med på tur, men holder seg i camp og er ikke med ut på jakten lengre. Jeg kjenner han ifra sist og det er med stolthet han godkjenner trofeet, han har trent sine guider godt og det er lett å se han er stolt over laget sitt.

Nye drømmer skapes underveis på turen … Hvor blir neste teltplass med lignende utsikt?

Elin og jeg har en hviledag mens Marc er på jakt og benytter den til å klatre ett par topper! Formen er stigende, og det er synd turen her oppe i fjellene går mot slutten

En herlig brokonstruksjon.

Marc får skutt en kjempeflott bluesheep første dagen han jakter, det er en skikkelig tjukk og stor 11 år gammel bukk, og selv om de har hatt en knallhard dag så er han veldig fornøyd.

Camp 6 ligger litt lavere og vi sover ekstra godt alle sammen, utsikten ifra teltåpningen er fortsatt ganske rå.

Bakdelen med å sove lavt er så klart at det blir motbakke neste dag! Vi skal flytte oss over en fjellkjede til ett område det er bra med Himalaya Tahr som Marc skal jakte på. Jeg jaktet Tahr sist jeg var her og sparer litt penger ved å droppe tahr lisensen denne gangen.

Ut ifra camp 7 går vi skikkelig kronglete og bratt for å komme inn i kjernen av jaktområdet, timene går, men nå er vi litt lavere og kroppen føles supersprek etter litt høydetrening de siste dagene.

Tahren går gjerne i de tetteste kratt, og man ser de kun når de er ute og beiter i åpninger eller krysser noen fjellskrenter. Det er helt utrolig å se hvordan disse dyra leker seg i de bratte skråningene, og en opplevelse å se brunst aktiviteten på bukken. Han ser ut som en liten bjørn der han lekent forserer de bratte skråningene og pelsen stritter rett ut. Marc får en skuddsjanse når bukken viser seg på en klippe, den forsvinner i bambusskogen etter ett langt fall så vi må ned og lete.

Bambusjungel er ganske så kult, men også ganske så tett!

Tahren ligger under klippen den sto på, og alle er storfornøyde. Det er en flott bukk Marc har skutt, det eneste som er synd nå er at jakten går mot slutten – det er ganske lett å si at jeg nå angrer på at jeg ikke hadde kjøpt lisens på Tahr også, de er noen fantastiske dyr å jakte

Absolutt alt av kjøtt blir tatt vare på ifra alle dyr vi har skutt, det er en skikkelig luksusvare de får med seg hjem og det gir en liten heltestatus her å være med på en suksessfylt jakt.

Kurven de bærer i blir styggtung, jeg tester den ett par minutter, men må bøye meg i støvet for de gutta her som bærer dette i timevis – også rett opp de bratte fjellene

Det er akkurat like langt og bratt tilbake til camp.

Det blir en liten feiring når vi kommer tilbake til camp, stemningen er god og vi er ganske slitne alle mann.

Hestene er klare for den siste etappe tilbake mot basecamp, det er en lang marsj og litt trist å forlate disse fjellene som har gitt så mange fine naturopplevelser.

Vi er lavere i fjellene og beina blir sprekere, oksygen er en fin ting!

Tilbake i basecamp med turens trofeer.

Siste titt på de flotte fjellene her i Dhorpatan jakt reservat – jeg håper turen vil gjenta seg en dag …

Tilbake i Kahtmandu går vi litt rundt om i byen, besøker markedet og liker dette livet. Det er nok kanskje sånn markedene var hjemme i Norge på 60 tallet eller noe sånn.

Korn og ris tørkes i gatene der det er plass til dette.

En lokal kjøpmann eller transportør. Det er imponerende hva disse karene får plass til på 2 hjul.

En siste dag i Kathmandu, vi leier en guide/sjåfør og får en ny overdose med templer og historie, men det er absolutt verdt både tiden og pengene for vi lærer mye om Nepal.

Kabelnettet og jobben som elektriker er nok litt annerledes her enn hjemme!

Thamel er en del av sentrum og det yrer av shopping/restauranter og barer. Vi møter en nevø som backpacker igjennom Østen, og han viser oss en kul restaurant hvor de serverer lokale delikatesser – det koster ingenting her og vi har en super kveld, litt artig å møte kjentfolk her nede.

Siste kveld på en god restaurant, Marc skal reise hjemover mens vi to blir en stund til.

Elin og jeg har noen dager igjen og får kjøpt oss flybilletter til Lukla, det er ett sant kaos på flyplassen, og at det til slutt kommer ett fly hadde vi nesten gitt opp. Været har vært dårlig i fjellene siste døgnet og mange fly er forsinket – her går ikke informasjonen på engelsk så man blir nesten bare nødt til å vente og følge med på hva andre gjør. Flere av passasjerene er hjelpsomme og oppdaterer oss underveis.

Lukla airport er en av verdens farligste, det er litt av en opplevelse både take off og landing i skråbakke!

Se selv i disse videoene.

Det er selvfølgelig Mt.Everest som er det store her, og helten over alle helter er Sir Edmund Hillary. Han har gjort utrolig mye for folket her ved å bygge opp skoler, sykehus osv. Det skal vise seg at turen her blir en stor opplevelse. I tillegg så er vi godt akklimatisert ifra jakta og turen innover går unna i rekordfart.

Yak’s blir brukt til å frakte varer, og bare det er en kul opplevelse.

Vi skjønner etter hvert hvor fint de bærerne vi har hatt med oss på jakten har det – her er det dobbel frakt for halve prisen, de er noen skikkelig slitere de som jobber innover i fjellene mellom Lukla og Mount Everest. Noe flys inn med helikopter, men tilgang på rimelig arbeidskraft gjør at sherpaene/bærerne har mer enn nok oppdrag. En sherpa (han er en liten kar) bar 100kg ris ifra Lukla til Namche Bazar, for den som vet hvordan den turen er så er det sinnsykt imponerende – betalingen var å få samme vekt i ris når han var tilbake i Lukla.

I starten er veien fin og steinlagt, hengebruene er også ganske så kule.

Budda og sherpa er to ord som går igjen i Nepal, de er stolte av sine tradisjoner.

Her vil man ikke gå i veien!

Tidvis er det litt kaotisk med mye mennesker og Yak’s, men jo lengre inn man kommer jo sjeldnere møter man noen.

Tidvis er det litt kaotisk med mye mennesker og Yak’s, men jo lengre inn man kommer jo sjeldnere møter man noen.

NAMCHE BAZAR, det er sentrum for all trafikk inn mot Mount Everest og de omkringliggende fjellene, her er det ett yrende folkeliv, og byen brukes som akklimatisering før man går videre. Vi spiser kun en rask lunsj her og vil videre siden vi har knapt med tid og gjerne vil komme så langt innover som mulig før vi må snu for å rekke flyet ut igjen.

Vi durer rett opp til 3800moh siden vi er vant til høyden nå og bor nesten alene i en liten by som heter Khumjung. Her har vi utsikt til Ama Dablam som er ett rått fjell, og føler oss heldige som har denne utsikten i finværet.

Ama Dablam

Vi passerer flere små tettsteder underveis, vi er tidlig oppe og nattefrosten sitter i til sola kommer.

Å være steinhogger/transportør her oppe i høyden er ikke for de med dårlig rygg!

Vi har med oss en guide som viser oss noen alternative ruter, det er bratt noen steder, men dette er utrolig gøy å oppleve. Vi går liksom parallelt med hovedstien mot Everest, men møter nesten ingen og er for oss selv på fjellet.

Turen går forbi Mong-la og mot Tengboche som vil være det lengste vi når på den tiden vi har denne gang.

Fjellene er magiske her og vi skulle ønske oss noen dager ekstra.

Lunsj i Tengboche, det er kult med utsikt til Mt. Everest her vi sitter på en terrasse og spiser.

Her er tempelet i Tengboche hvor de fleste som skal til Everest stopper opp for en velsignelse og ønskes lykke til på turen.

Med Everest i bakgrunnen snur vi nesa og er i gang med returen.

Lyset er magisk her oppe i høyden, luften så ren og de fantastisk fine steinmurene

Tilbake i Namche Bazar etter en langdag i fjellene, vi kommer inn en annen vei og har hatt en super rundtur.

Ved må man ha til vinteren, og tørket yakmøkk brenner og varmer godt, den lille ekstra eimen er bare en bonus!

I Namche sentrum går yak-togene stadig forbi i de trange smugene, de har alltid forkjørsrett!

En kald øl i Namche Bazar nytes, og vi har allerede startet mimringen om hvor fantastisk fin denne turen har vært

Det blir ett salig kaos når 2 yak konvoier møtes, men det ser kanskje mer kaotisk ut enn det er, det anbefales uansett ikke å gå imellom!

Vi gjør unna en estimert 8 dagers tur på 3,5 dager, så klart pga at vi er akklimatiserte og i relativt god form etter jaktturen. Guiden vi har hatt med oss klager til sjefen sin og sier det er det verste kjøret han har vært med på, jeg tror han så for seg en rolig rusletur inn til Namche og kanskje litt småturer derifra, han var desidert ikke en av de tøffe sherpaene som kan gå i ukesvis uten å bli slitne!

Etter en rask stopp i Kathmandu kjører vi bil sydover for å avslutte turen med ett par dager i jungelen, her er drømmen å få sett tiger i det fri. Bilturen er en historie for seg selv, der veier og trafikkregler er ganske så intetsigende for en europeer!

Vi bor noen dager på Tigerland Safari Resort som ligger i utkanten av Chitwan National Park som igjen grenser til India. Her har de en god stamme av ville tigere og masse annet spennende. Guiden forteller hvordan de i gamledager arrangerte jakt på tiger og bl.a. Prins Charles og Diana av England hadde vært på jakt der. I dag er all jakt forbudt og det er fotosafari som gjelder.

Elefant taxi er ikke spesielt behagelig kanskje, men utrolig hvordan de tar seg frem i jungelen, og for en god utsikt man får og så nær de andre dyrene man kommer.

Vi ser massevis av Nesehorn, krokodiller, Axishjort samt ett par Barashinga, bjørn og en ny verden av fugler og sommerfugl

Ferskt spor etter tiger og bjørn i sanden

Ett beist av en edderkopp!

Safari rundt om i jungelen er utrolig spennende, det er varmt og godt og en fantastisk fin avslutning på Nepal turen vår.

En Barashinga hjort som er tatt av tiger for noen dager siden, her støkket vi en tiger med elefantene, men så den ikke dessverre, det var uansett rått å oppleve hvordan elefanten kastet seg rundt og blåste i snabelen, den kunne lukte noe ikke vi kunne, vi bare hørte noe som forsvant i buskene

Nepal er definitivt ett av de mest spennende landene jeg har vært i, jakten vil jeg si er verdens fineste jakttur og alt det andre en super bonus. Det er altfor dyrt, men vel verdt hver krone etter min mening når man ser tilbake på opplevelsene man har hatt – så derfor drømmer jeg om å gjøre dette igjen en dag.

Tips til turen må være – unngå høydesyke, ikke press for hardt i starten og ha med de samme klærne du ville hatt på reinsjakt i Norge. Vi ble anbefalt å ta Diamox mot høydesyke, men takket nei, bivirkningene med kvalme og dårlig mage er noe jeg ikke trenger her i høyden! En ekstra god og varm sovepose og en tjukk dunjakke er ett must til de kalde nettene.