Pakistan, Himalaya 2007

Turen går til Pakistan hvor vi skal jakte etter Himalaya ibex i selveste Himalaya/Karakorum og Hindu Kush, vi skal til møtepunktet av verdens 3 Høyeste/største fjellkjeder. Spenningsnivået er høyt, vi kjenner ingen som har vært der før oss og gleder oss som små barn til turen.

Vi (Rune, Øystein og Espen) blir møtt i Islamabad av den lokale turarrangøren Anchan Ali Mirza i Karakoram Treks & Tours som er Pakistans eldste «Trekking company» og arrangerer turer til K2, Nanga Parbat osv. Flyet vi har booket til Skardu viser seg å bli kansellert, noe vi får høre er vanlig på denne årstiden da det ikke selges nok billetter selv om flyselskapet skylder på været.

Da startet en eventyrlig biltur langs Karakoram highway, også kjent som silkeveien. Vi følger denne ifra Islamabad til Skardu i første omgang, turen tar ca 24 timer så det blir en overnatting underveis.

1 kasse øl kjøpes på svartebørs for 200$, rundlurt sikkert, men det ble en god historie!

Veien opp/innover fjellene mot Gilgit og Skardu er lurvete delvis asfaltert/grusvei, så det tar sin tid. Underveis ser vi sikkert 1000 steder som kunne vært i tvserien «der ingen kunne tru at nokon kunne bu»!! Det tok 20 år å bygge denne veien. 1300km lang mellom Pakistan og Kina, og flere enn 1000 veiarbeidere mistet livet under bygging av denne veien som kalles verdens 8de underverk.

Nanga Parbat, synd det er skyet… Pakistans nest høyeste fjell etter K2.

Dekor er viktig på lastebilene, det er rene kunststykket disse bilene. Og hvordan de lastes og sliter opp fjellene er imponerende, blårøyken står og de hadde neppe gått igjennom noen EU-kontroll!!

Dette er kult, møtepunktet for Himalaya, Hindu Kush og Karakoram fjellkjedene, du føler virkelig at du er på fjelltur når du er her…

Vel fremme møter vi de lokale guidene som allerede har vært ute og speidet. Vi skjønner raskt at her skal det klatres i noen bratte fjell…

Verdens beste nan brød fikk vi servert her. Prisen på ett nystekt og varmt nan brød var ca 50 øre hos den lokale bakeren!!

Maten var helt topp, men man vil helst ikke se kjøkkenet – noe vi gjorde heldigvis etter maten!!

Noen flotte trofeer ifra områdene rundt her, de har både Markhor og Marco polo i tillegg til Ibex.

Det ble noen møter og planlegging før vi delte oss i 2 grupper og dro til fjells.

Vel fremme i basecamp, Basho Valley. Her har ett Norsk forskerteam med Per Wegge i spissen jobbet for å lære lokalbefolkningen om bestandsregulering og tilretteleggelse av trofejakt. Dette gir store verdier til en fattig landsby samtidig som det kontrollerer ulovlig jakt og hindrer utryddelse av disse flotte dyrene.

De lokale er veldig glade for utenlandske jegere som kjøper deres tjenester, og legger igjen litt ekstra tips i landsbyen. 80% av lisenspengene går til den landsbyen som guider en suksessrik jakt og det er en stor økonomisk gevinst som hjelper de igjennom vinteren.

Det har akkurat vært andre jegere her og dyrene står høyt i bratta. Det er såpass med snø og is at det er livsfarlig å gå etter så vi blir i nærheten av landsbyen noen dager og venter.

Vi blir bedt på middag og blir litt kjent med de lokale som har vært med og jobbet med de norske forskerne. Den lokale maten er ganske god, spennende med noe nytt. Lammene bor inne om nettene nå som det er så kaldt ute.

Det er for bratt her de er og vi får tilbud om å prøve ett terreng som er litt lengre unna. Så vi reiser til Hushe, her blir vi akkurat like godt tatt imot og stemningen er veldig god.

Utsikten ifra Hushe er det råeste jeg har sett, vi bor på ca 4000moh og fjellene går himmelhøyt rundt oss. Hushe er et av stedene man kan starte hvis turen går til K2, det er en litt kul følelse å være så nær dette sagnomsuste fjellet.

Skole holdes utendørs i finværet.

Dette er bare helt rått, for noen fjellområder…

Jeg har hellet med meg og skyter en flott Himalaya ibex, det er en stor dag for meg, men enda større for landsbyen. Dette gir inntekt til å komme seg igjennom en kald vinter. Alt kjøttet blir tatt med og fordelt i landsbyen. Barna får en time fri fra skolebenken og møter oss med sang og dans, det er en opplevelse.

Så er det Øystein sin tur, vi går videre inn dalen og speider. Vi ser 3 bukker, men de står for høyt og bratt…

Dagen etter ser vi en bukk som ligger i silhuett opp mot 5000m, vi bestemmer oss for å prøve da de lokale guidene mener det er en trygg vei vi kan gå.

Ja Øystein, det er rett opp! Og det er ett stykke ned igjen også… Øystein får en spennende jakt og får en flott bukk her høyt oppe i Himalaya.

Håndlagde tepper må man ha med seg hjem, jeg kan love de luktet geitemøkk da vi åpnet de på hotellet!!

Den lange veien inn hit blir desto lenger på hjemveien. Det er ett kraftig snøvær her i høyden og skikkelig regnvær nedover dalen. Regnet utløser flere skred av både stein, jord og snø som gir oss store utfordringer underveis.

Vi bruker 3 dager på veien til Islamabad etter å ha byttet bil 2 steder og gått over skredområder med all bagasje, for å haike videre på den andre siden. En gang er vi bare noen meter unna å bli knust av en diger stein som knuser i veien foran oss, den må ha hatt flere hundre meter fritt fall før den traff veien…

Det er totalt kaos på veien og vi hører i ettertid at ødeleggelsene er så store at det har vært på nyhetene hjemme om uværet og katastrofen.

Totalt sett har dette vært ett eventyr og en fantastisk reise. Noen små farer på veien, men vi slipper unna med litt flaks. Vi var tross alt innom Abbottabad og flere «Taliban landsbyer» der vi måtte gjemme oss bak gardiner i bilen og ikke stoppe, så i ettertid kjennes det jo litt på kanten og jeg er usikker på om jeg ville tatt turen igjen…

Fjellene og alle vi møter i landsbyene er fantastiske minner, jakten var utfordrende og reisen veldig spennende. Utrolig glad for å ha fått være med på dette eventyret…