Tadsjikistan 2017

22  Oktober 2017 setter vi oss på flyet og reisen går til Dushanbe i Tadsjikistan. Vi reiser igjen med Ansten Østbye, og skal jakte både Marco Polo og Mid Asien Ibex. Reisen frem til jaktområdet er lang, og det tar oss ca 2 dager i bil før vi er helt fremme. Vi overnatter i Charog, og får god akklimatisering for høyden på vei mot jaktområdet.

Vi kjører de første timene langs grenseelva mot Afghanistan, det er litt rart å være så nære dette landet som har hatt så mye uroligheter de siste årene. Alt vi ser er fredelig og dagligdagse gjøremål, og det er egentlig helt likt som på ‘’vår’’ side av grensen. Det er godt å se at verden går videre… Vi blir vitne til at en ny vei hugges ut i fjellsiden langs elva, det er ett imponerende stykke arbeid som vi tipper det tar mange år å ferdigstille.

Den lokale bensinstasjonen bringer frem gode smil!

Vi nærmer oss de virkelig store fjellene og kjører inn i Pamir, også kjent som verdens tak. Vi er på over 4000moh på store deler av turen. Da vi ankommer Murgab deler vi oss, Ståle og jeg skal til en ibex camp mens Arne og en amerikaner blir med Ansten til ett område med Marco Polo i tillegg.

Vi er fremme og innlosjeres i basecamp, riflene testskytes etter den lange turen, og vi er heldige som bor i ‘’lavlandet’’ på ca 3500moh. Jeg vet ifra tidligere at flere camper ligger på ca 4000moh. Det kan utgjøre en stor forskjell de første dagene før man er akklimatisert skikkelig og blitt vant til høyden.

Første jaktdag tar vi det litt rolig, kjører en tur opp i høyden for å akklimatisere oss. Det er mye speiding i kikkert, og vi ser ett par flokker med ibex. Vi går litt etter, men kroppen og hodet er ikke helt komfortabel i høyden enda.

Neste dag rir vi inn en annen dal, det er fint å være på hesteryggen igjen. Vi rir opp igjennom flotte områder, og følger elveleiet langt oppover dalen innover i fjellene.

Vi ser en flokk ibex på ca 2km avstand, og det er flere fine bukker i den. De er på ett vanskelig sted hvor det er umulig for oss å komme særlig nærmere nede i dalen, så vi må gå rundt fjellet for ikke å bli sett. Dette tar ett par timer, og når vi er fremme er de forsvunnet. De har trukket lengre inn i fjellene og opp i høyden, dessverre for langt til at vi kan følge etter i dag så vi setter kursen mot camp igjen.

Høyden gir meg en god skallebank, og det må hviles litt!!!

Vi ser flere sportegn og møkk etter snøleopard. Det er en ekstra spenning å vite at de er rundt oss. Jeg har aldri sett en ute i det fri, men har mange ganger kommet over sportegn etter disse majestetiske kattene. Drømmen om en dag å få se en lever videre.

Guidene er flinke med hestene sine, selv om utstyret til skoing og saler er litt lurvete eller gammeldags så fungerer det helt topp i praksis. De er selvhjulpne med det meste her oppe i fjellene.

Ståle får den første skuddsjansen, og feller en kraftig og flott ibex, vi er på over 4000moh og det kjennes på kroppen.

Litt senere i en annen dal får jeg skutt en ibex, og vi er ganske så happy begge to.

Neste dag drar vi til fjells igjen, vi tar med telt og mat for de siste 3 dagene for å kunne bo høyere og spare tid på transportetappene. Dette gir oss ca 2,5 time kortere avstand til der vi har sett flest dyr, håpet er å kunne felle en av de virkelig store bukkene vi har sett.

En ulv viser seg og Ståle er lynraskt ute og feller den. Guidene er veldig glade for at ulven er skutt, den tar grådig for seg av både tamgeitene deres og ibexene hvert eneste år.

Vi ser masse ibex, men kommer ikke helt på skuddhold. Dagene går raskt og tiden renner ut. Vi er uansett fornøyde med hver vår ibex.

Camp pakkes ned og vi rir til basecamp.

Turen tilbake til Charog er akkurat like lang, veien ekstremt dårlig til tider og sjåføren må være litt mekaniker underveis. Selv om bilturen er lang og kronglete, er dette samtidig en stor del av turen og en opplevelse jeg aldri vil glemme. Inntrykkene er mange, og vi møter mennesker og får oppleve ting som er veldig fjernt ifra våre dagligdagse hendelser hjemme. Jeg føler meg heldig som kjenner Ansten og får være med på eventyr som dette.

På markedet i Charog er det spennende å rusle litt rundt, kjenne litt på forskjellene her og hjemme.

Jeg liker meg godt her i fjellene, og blir ett par uker til! Sammen med en tysk jeger går jeg inn til Ansten’s bortgjemte perle Balankik. Det er en bortgjemt dal uten bilvei som vi bruker ca 6-10 timer å gå inn til, det avhenger litt av snømengde og føre.

Her har vi en god ski hvis vi skulle snø inne!!

Vi ser 2 flokker med Marco Polo sauer på vei inn til camp, og skjønner at det er viltrikt her inne.

Jeg har kun 1 overnatting i basecampen, så er det å ri videre innover dalen. Det er ganske kaldt, og man får litt følelsen av ‘’månelandskap’’. Det er karrige omgivelser og høye fjell.

Fremme i spike camp, og her er det ibex i kikkerten med en gang. Dette er selve drømmeplassen.

Neste morgen er det ut 2 timer før det er lyst, vi vil være der vi så ibexene i går kveld. Det lysner, men alt vi finner her er spor av flokken og masse ulvespor… Så i natt har det vært ulven som har vært på jakt og skremt dyrene lenger unna. Vi finner de igjen lenger inn i fjellet, og etter en bom eller to feller jeg en flott bukk. Nå etter ca 2 uker i høyden føler jeg at kroppen har vent seg til den tynne luften, og selv om sekken blir tung på vei tilbake til camp så går det fint, og den tunge børen føles bare god på ryggen.

Neste morgen ser vi en stor flokk med ibex ifra hytta, de er mye nærmere nå enn da vi var oppe å jaktet i fjellet der i går! Flere bukker er større enn den jeg fikk skutt, så det tar jeg som ett tegn på at jeg må tilbake hit en vakker dag.

Home sweet home! Nå har vi pakket hestene og er på vei tilbake til base camp. Det er imponerende hva for noen store horn man finner underveis, det er de største og eldste bukkene som ofte blir tatt av ulv om vinteren.

Turen ut til bilvei tar oss ca 2 dager. Det er kaldt, men sola varmer da litt når vi får den i ryggen. Det er en opplevelse å være her på ‘’verdens tak’’ i Pamir.

Base Camp, eller ‘’Soudy Camp’’ som den kalles er oppkalt etter Hossein ‘’Soudy’’ Golabchi. Han er den jegeren som har skutt flest store Marco Poloer i verden! Han er her ofte mer enn en måned av gangen og skyter kun hvis han finner ett kjempestort trofe.

Tilbake i Base camp og koblet til wi-fi, får jeg den fantastiske beskjeden om at jeg har fått plass på neste års Norseman. Så da går de siste dagene før avreise med på noen lange seige bakkeintervaller ifra 4000-4500moh. Det skal jeg love var en god start på treningen fremover.

Turen tilbake til Dushanbe er akkurat like lang og spennende. Denne gangen overnatter jeg hjemme hos sjåføren og får møte familien hans, nok en ny opplevelse.

Turens fangst er en imponerende samling…

Turens ‘’heldigste’’ eller kanskje dyktigste jeger er Arne Eriksen. Han feller både en fantastisk flott Marco Polo og Ibex.

Lars Jonny, Per Steinar og Bill feller hver sin flotte Marco Polo sau.

Turen til Pamirfjellene er en opplevelse av de sjeldne, og gir minner for livet. Dette er noe en fjelljeger drømmer om. Turen anbefales på det sterkeste, så må man bare godta at det er en lang reise og at man får litt skallebank i høyden!! For mer info om turene til Ansten Østbye, sjekk ut www.ostbyeshunt.com