Vi reiser til Tadsjikistan med Ansten Østbye, inn i de fantastiske Pamir fjellene også kjent som verdens tak. Her skal vi jakte på den sagnomsuste Marco polo sauen, dette er virkelig en tur som skal få drømmer til å gå i oppfyllelse…
Turen er lang og går via Kirgisistan, langs grensen til Kina opp til Lake Karakul som ligger ca 4000 meter over havet, her er det stort sett frostnetter hele året så ett bad frister særdeles lite!!
Campen vi skal bo i ligger på ca 4000moh, og vi kjenner høyden ganske godt.
Litt svimmel og småkvalm, og pulsen er høyere enn normalt på grunn av høyden. Det blir vanskelig å sove den første natten, kroppen liker seg ikke spesielt godt her oppe, men etter frokost og en dag i fjellene går det seg sakte men sikkert til.
Det er helt utrolig vakkert her oppe i høyden
Luften er nok den reneste vi har pustet inn noen gang, og lyset ifra både sol og måne kjennes sterkere enn hjemme.
Turens første Marco polo, ett fantastisk trofe og jeg blir overrasket over hvor store disse dyra er, både i kroppen, lengden på beina og tykkelse på horna er så mye større en hos sauene jeg kjenner så godt ifra canada.
Kikkert og spotting scope brukes flittig og vi finner dyr hver eneste dag. Bestanden her er forsiktig estimert til 26000 dyr får vi høre og det er kun noen få lisenser hvert år.
Jakten går utrolig bra, takket være gode guider, litt heldige med været og en veldig god bestand av Marco polo. Ansten er selv med på hele turen og både sørger for at alt går som det skal, i tillegg er han god med kikkerten og til å bedømme størrelsen på dyrene.
“Bestanden her er forsiktig estimert til 26000 dyr”
Lake Karakul, kald og vakker! På andre siden av vannet oppe i fjellene går grensen til Kina, der er det jaktforbud og dyrene har ett stort friområde å trekke inn i dersom de blir forstyrret for mye.
Fjellene her oppe er fantastisk flotte… Vi jakter opp ifra 4000moh og er så vidt over 5100moh, men stort sett holder vi oss i mellom 4-4500moh. Høyden venner man seg til, det er viktig å ta det med ro og la kroppen hvile så mye som mulig.
Ingen i vår gruppe tok noen form for høydemedisin, men vi hadde med litt i tilfelle noen skulle bli høydesyke, men det slapp vi unna. I verste fall måtte vi tatt en biltur ned i lavere område, og det er kun noen få timer unna så vi følte det som en trygghet.
De lever under tøffe forhold her oppe og vi finner flere horn som beviser at vinteren kan være hard. I tillegg er bestanden med ulv veldig stor og de er en plage for sauen, de store bukkene klarer ikke løpe ifra en ulv hvis snøen er for dyp, horna er rett å slett så tunge at de blir for trege, i tillegg er kalvingstiden ett festmåltid for ulveflokkene. Vi ser og hører ulv jevnlig, men aldri på skuddhold dessverre…
Ansten og Osot guider oss på nye fjell hver eneste dag.
Dette er en opplevelse, det er bare flott.
Langt nede i dalen finner vi en flokk med dyr, og det ser ut som ett par av bukkene er store så vi sniker oss nærmere.
Vi lykkes med jakten og jeg er utrolig fornøyd
Det har vært noen harde dager i fjellet uten hell, så endelig å lykkes det føles godt
En uforglemmelig opplevelse, håper jeg får sjansen til å gjenta dette om noen år…
Flåjobben går i rekordfart, det er sterk vind og ganske surt så vi er raske med kniven! Og vi må bære ett godt stykke før vi kommer til en fjellvei der vi blir møtt, det skal bli godt med en badstue i camp for å få igjen varmen nå.
Og vi jakter videre. Nok en gang et par flotte sauer, legg merke til de utrolig kraftige horna. Området Ansten Østbye jakter i har en fantastisk sterk bestand av Marko polo.
Guidene er fornøyde med norske jegere, vi har en god jaktmoral, er dyktige skyttere og holder humøret selv i de bratteste motbakker!!
Turen hjem går langs kinagrensen, inn i Kirgisistan før flyet ifra Osh tar oss hjemover
Dette er en drømmetur som skiller seg ut, og som fjelljeger er dette noe man må oppleve hvis man kan få det til. Ansten Østbye arrangerer fantastiske turer, sjekk ut www.ostbyeshunt.com Eller spør meg gjerne hvis jeg kan hjelpe til med noe i forbindelse med en lignende tur, kanskje vi reiser sammen neste gang…
Tips til turen er: Varme klær og sko, det er kald vind selv på de fine dagene. Varmeposer til sko og votter, jeg fryser lett og var veldig glad jeg hadde de med. Dunjakka bodde jeg i og en god bok til en hviledag i camp er alltid fint å ha. Gamasjer har jeg alltid med der det kan være snø eller kaldt, og vintercamo er fint å ha både for fargen og mot kulda.
